Nå skal alt av kjever og kontrollkort være innlevert til utmarksrådet. Fortsatt mangler noen kontrollkort, mens kjevene får vi aldri fra alt av dyr som felles. Hvis du lurer på hva i alle dager vi bruker disse kjevene til kan du lese videre for å få klarhet i dette. Det er ikke, som mange tror, for å kontrollere at riktig dyr er skutt. Kjevene samles inn i stor skala i flere av våre villreinområder og bakgrunn er  det nasjonale overvåkingsprogrammet for hjortevilt, som både Forollhogna og Knutshø villreinområder er en del av.

Når jakta er over og kjevene er innsamlet, måler vi lengden på kjevene. Kjevelengden sier oss noe om hvilke beiteforhold reinen lever under. Generelt er det slik at karrige beiteforhold fører til en kort kjeve, mens rein som har gode beiteforhold utvikler en lengre kjeve. I tillegg til å måle kjevelengde, foretas det en tannsnitting for å finne dyrets alder. På bakgrunn av kjevelengde, dyrets alder og slaktevekt kan en beregne en kondisjonsfaktor for den enkelte rein (www.villrein.no).

Innlevering og måling av kjever hjelper dermed forvaltninga til å kunne ta de riktige avgjørelsene. Slik kan villreinbestandene våre forvaltes på best mulig måte, til felles glede for villrein, forvaltning, jegere og andre. Gjør derfor en innsats og lever inn reinskrapte kjever dit de skal leveres- i den «stand» de skal leveres! (Avkappede eller knuste kjever er ingen vits å levere- se bildet øverst til høyre).

Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet, takker alle som leverer kjever mm.